Spillomtale: The Legend of Zelda: Skyward Sword

29. januar 2012 Redaksjonen No Comments

zeldaskywardsword8

Vi har testet om gode gamle Zelda holder mål.. Les den første spillomtalen til vår skribent Bjørn- Ivar Høiby.

zeldaskywardsword1

 

Er det nyeste Zelda spillet til en aldrene konsoll en grunn til å tørke vekk støvet?

Plattform: Wii
Utgiver
: Nintendo
Utvikler: Nintendo
PEGI: 12+

The Legend Of Zelda har både voksne og unge kunnet hygge seg med iløpet av de 25 årene serien har vært på markedet. Vi har trasket rundt i Hyrule gjentatte ganger på leting etter både prinsesser og sverd og får aldri nok. The Legend Of Zelda: Skyward Sword er intet unntak. Dette er det første Zelda spillet siden det forrige, «Twilight Princess», som virkelig tar i bruk bevegelses kontrollene på en innovativ og brukervennlig måte.

Etter vi har kalibrert kontrollene, noe som må gjøres hver gang man starter opp spillet stund befinner vi oss i Skyloft, en fargerik landsby i skyene. Vår late helt(Som elsker å sove) er i ferd med å uteksamineres i «Vinge Seremonien», en tradisjon for beboere i Skyloft hvor den heldige vinneren får tittelen ridder. Etter en hardhaus konkurranse på vår trofaste Loftwing og med en juksemaker som forøvrig har forsøkt å sabotere vårt forsøk på å entre konkurransen vinner vi. Vinneren får lov til å gjennomføre et hellig rituale sammen med Zelda, datteren til byens guvernør. Etter en uheldig hendelse blir gleden kortvarig. Zelda faller ufrivillig av sin fugl og ender opp under skyene.

zeldaskywardsword2

Etter disse uheldige hendelsene får vi på oss den ikoniske grønne tunikaen og finner et sverd med en magisk figur som beboer, Fi. Hun er din lille hjelper gjennom spillet. Hun kommer når hun blir kalt på og hjelper deg med det meste, sammen skal dere redde din barndomsvenn Zelda. Vi oppdager snart at den onde demon herskeren Girahim står bak alt sammen og Zelda er nøkkelen til hans oppdrag om å gjenopplive sin mester.

zeldaskywardsword5

Eventyrlig historie

Historien som driver spillet er på lik linje med mange av seriens forgjengere episk og er den største grunnen til å spille igjennom spillet. Selv om nesten vært eneste Zelda spill går ut på redde prinsessen klarer Nintendo alltid å fornye historien på nye måter. Vi stifter bekjentskap med et bredt spekter av nye karakterer og underlige skapninger. Jakten etter Zelda tar oss til alle steder på kartet. Ned i dype skoger, en glovarm vulkan og en ytterst tørr ørken.

Spillets knutepunkt, Skyloft Fungerer som et midtpunkt når man skal reise fra A til B og her kan man møte andre beboere hvor noen fungerer som statister mens andre gir deg oppdrag. Vi gir dem så gjerne en hånd og blir belønnet med rupier eller gjenstander, alt hjelper når man skal redde en ung pike i nød. For å komme oss til og fra Skyloft bruker vi vår unike røde Loftwing, en skapning som vår helt har et sterkt bånd til og kan kalle på hvor som helst oppe i skyene. Men det meste av historiedrevet materiale skjer nede på bakken. Før man skal inn i grotter er det som regel en nøtt man må knekke og må dermed stifte bekjentskap med de innfødte i den regionen du er i. Hjelper du disse skapningene får du noe i gjengjeld som igjen hjelper deg komme videre i spillet.

Det blir også gjensyn med gamle kjente karakterer fra andre spill i serien. Noen av disse karakterene er innbakt i hovedhistorien, andre hjelper deg med å løse sideoppdrag. Hovedhistorien tar et sted mellom 30-40 timer å fullføre og under disse timene besøker man et mylder av grotter, gjør slutt på en haug av bosser og løser et hav av gåter.

zeldaskywardsword3

Innovative kontroller

Med Motion+ klarer Nintendo endelig å gjøre det de egentlig ville med det første Zelda spillet til Wii, «Twilight Princess». Noe av det første vi lærer oss er hvordan man skal håndtere sverd. Her kan man hogge sverdet i Vertikale, Horisontale og diagonale retninger og du har full kontroll over armen hvor sverdet ligger i. Vi lærer oss også hva man kan gjøre med et skjold i den andre og etter litt øving klarer man lett å å bruke skjoldet mot angrep på oss i tillegg til å skyte tilbake diverse prosjektiler som blir skutt mot oss. På Loftwingen øker man høyde og hastighet ved å flakse med Wiimoten. Du styrer også retningen med Wiimoten og dersom du sikter nedover vil fuglen ta et skikkelig stup nedover.

De nye gjenstandene vi finner har også egne kontroller. I en hule plukker man for eksempel opp en bille som man har full styring over etter du har avfyrt den fra hånden. Denne kan brukes til å hente nøkler og andre ting du trenger for å komme deg videre i spillets mange grotter. De klassiske bombene som er en gjenganger i nesten alle Zelda spill kan fungere som en bowlingball slik at du kan rulle den inn i hull og bort til steder du ikke kommer til fots. Sverdet er en stor del av dette spillet, noe som navnet tilsier. Sverdet er bakt inn i historien og med det kommer også noen kule triks. Du kan nemlig rette sverdet ditt mot himmelen for å lade det opp. Gjør du dette kan du sende ut en spinnende virvel av energi for å legge motstanderne dine i bakken. Disse virvlene kan også legges både vertikalt, horisontalt og diagonalt slik at de kan treffe fiender på steder som ikke er beskyttet. Jeg møtte på noen problemer underveis med styringen og det virker som om man helst burde stå oppreist for å spille best mulig. Noen ganger gjorde jeg ting jeg ikke ville gjøre og endte opp med å miste et par hjerter. Hvis du for eksempel ikke klarer å svinge helt korrekt med sverdet på spesifikke fiender, gjerne fiender med skjold, vil de som regel få inn et treff på deg rett etterpå. Her gjelder det altså å ha god styring på sverdet, ellers så har du en vanskelig oppgave foran deg.

zeldaskywardsword10

Musikk for mine ører

Hva er vel et Zelda spill uten et instrument? I Skyward Sword får vi en magisk harpe som åpner opp veien for vår grønnkledde helt. Måten man spiller denne harpen på er lett. Du ser på en sirkel på bakken som beveger seg og svinger med kontrollen etter takten den beveger seg i og Fi synger på en snodig måte etter takten.

Legend Of Zelda serien er 25 år gammel og med en slik feiring gir Nintendo fansen noe de har ventet på i mange år. Musikken i spillet er nemlig spilt av et fulltallig orkester som virkelig gir mange av de episke sangene i spillet den lyden de fortjener å ha, det er en sann fornøyelse å endelig høre en hovedmelodi til et Zelda spill spilt av et orkester. Sangene er komponert av Koji Kondo, som også har laget melodien til en rekke andre spill i serien.

En lukket verden

Siden mesteparten av spillet er historiedrevet er det ikke mye for en utforsker å gjøre i dette spillet. For den som ikke vil holde på med hovedhistorien er det hovedsakelig side oppdrag i Skyloft som kan gjøres. Man kan også finne magiske steiner på bakken som man kan slå på for å åpne en ny øy oppe i skyene. Det blir litt synd at man ikke kan utforske verdenen til fots da mye av det man gjør på landet under skyene er å åpne opp veien for å komme seg inn i de dype grottene. Man befinner seg overraskende mye inne i disse hulene og man må returnere til de samme stedene minst 2 ganger i løpet av spillet.

Det er også noen oppdrag man får som føles mer som kjedelig arbeid enn å faktisk spille et spill, alt for å fylle inn tiden mellom grottene. Nintendo har brukt noen av spill elementene fra Twilight Princess som i mine øyne ikke var så bra. Det er ikke akkurat morsomt å fylle opp en krukke med spirituell energi hver gang man prøver å komme videre på et nytt sted i spillet. Dette er heldigvis ikke så tidskrevende men det er et spillelement de gjerne kunne ha byttet ut.

Nintendo har prøvd å gi spillerne en grunn til å besøke Skyloft ofte. Bortsett fra at hovedhistorien krever at du drar ditt noen ganger finnes det også ett marked der hvor man kan oppgradere omtrent alt man har. Ingrediensene man må ha for å oppgradere får du av monstre du dreper og kister du finner, men det er alltid tilfeldig hva du får. Da jeg spilte igjennom spillet fant jeg masser av ingredienser men hadde aldri nok til å oppgradere en gjenstand. Dermed besøkte jeg bare Skyloft når jeg trengte og ikke fordi jeg hadde planer om å oppgradere utstyret mitt.

zeldaskywardsword4

Dype og mørke grotter

Skyward Sword har mange grotter å utforske. Hver eneste grotte er unik i måten man løser gåter og utfordringer på. Ganske tidlig inn i grotten får man en ny gjenstand som skal hjelpe deg med å løse de fleste gåtene. Her må man finne ut hva man kan og ikke kan gjøre med nye som gamle gjenstander man har funnet for hvis du ikke tenker på alt kommer du til å sitte fast. På grottens slutt finner man en enorm nøkkel som går til en dør der bossen gjemmer seg bak. Grottene følger den samme flyten som mange tidligere Zelda spill men det er noen unike gjenstander som snur helt opp ned på problem løsningsmetoder. En grotte bruker tidsreise som gåteløsning og det funker så bra og er så morsomt.

Bossene kunne gjerne vært litt vanskeligere men med tanke på aldersgrensen spillet har er det vel kanskje for mye å be om.

Konklusjon

Skyward Sword er et flott eventyrspill, et av de beste man får gleden av å oppleve. Det bruker motion+ mulighetene til det ytterste og viser oss hva konsollen fortsatt klarer på noen punkter. Grafikken ser ikke noe bedre ut enn hvordan Twilight Princess så ut for ca 5 år siden, og er fryktelig grumsete på nært hold, men dette setter egentlig ingen stopper for gleden man får av å spille et Zelda spill etter en lang ventetid. Man kan med sikkerhet si at Wii konsollen ender sitt livsløp med et stort smell av et spill.

kast5

Se flere klipp fra dette og andre aktuelle spill i vår videokanal

Kjøp din utgave av spillet her:

The Legend of Zelda: Skyward Sword Special Edition Wii

Bildegalleri:

 

Action, Eventyr Spillomtale, Wii

Leave a Reply