Tilbakeblikk: The Elder Scrolls: Morrowind

7. mai 2013 Redaksjonen No Comments

morrowind5

Vår spillkribent tar et tilbakeblikk på sin egen spillhistorikk, bli med oss ut på en aldri så liten spillhistorisk reise.

morrowind6

”You Envah!”

Vi tar et lite avbrekk fra spillnyheter, anmeldelser og rykende ferske trailere for å sette oss ned med en klassiker fra min oppvekst, The Elder Scrolls: Morrowind.

Morrowind var på mange måter min introduksjon til rollespillverdenen. Spillet hadde alt som et rollespill skal ha pluss en ytterst viktig ingrediens som mange av dagens spill mangler, sjel. Spillet var det tredje i dens serie, men det var med Morrowind at Bethesda Softworks virkelig klarte det.

Historien i TES3: Morrowind lyder slik. En fange av ukjent opphav og fremtid blir fraktet fra hovedstaden i Cyrodiil til Morrowind, uviten om rollen han/hun kommer til å spille i provinsens historie. Dette er det eneste som du blir fortalt via cutscenes i spillet, resten er opp til spilleren å oppdage via oppdrag. Denne formelen for historiefortelling er utmerket for et sandkassespill som Morrowind, hvor man helst ikke vil bli tvunget til å gjøre noe, men isteden leve seg inn i spillet.

Så da står man der da, i Seyda Neen, en knøttliten handelsby ved sjøen og venter på å bli skrevet ut av fengsel og kastet ut i villmarka. For nybegynnere av rollespill er dette kanskje brutalt da man ender opp med bare å ha knyttnever som våpen dersom man ikke vet at i nettopp den byen kan man få bra startvåpen hvis man vet hvor man skal lete, noe jeg selvsagt ikke gjorde. Dermed løper jeg rundt i villmarka i omtrent underbuksene og blir angrepet av banditter og en haug av fugler, heldigvis ligger ikke den neste store byen langt ifra og på veien finner man et stort og fint slott og vaktene hjelper deg med å drepe fiendene. Man begynner fort å skjønne at man må ruste opp sin karakter for å ha en levende sjanse, men dette koster septims. Du kan få septims fra quest, stjeling og utforskning blant annet.

morrowind3

Etter et par timer med spilling går det opp for meg at dette spillet ”runner” jeg ikke på dagen, dette kommer til å ta tid. Jeg koste meg glugg i hjel og jeg hadde ikke rørt hovedquestet engang. Jeg brenner for en god historie i et spill, og utviklerene av Morrowind gjorde en veldig god jobb med å forme plottet i Morrowind(og for øvrig de senere ekspansjonspakkene). Noen av oppdragene var en smule langtekkelige og kjedelige, men historien i seg selv, om hva hovedkarakeren er og hva som må til for å få slutt på uroen i Morrowind er eksepsjonelt bra skrevet og fortalt. Episk rett og slett. Spillet ruttet med en veldig vakker grafikk(fikk hakeslepp når jeg så vanngrafikken) men animasjonene var noe statiske men det klarte man å venne seg til.

Selv om man er ferdig med hovedkampanjen finnes det et mylder av oppdag igjen som er verdt og utforske. Du har for eksempel Daedric Prince oppdragene, hvor en halvgud kaller på din hjelp og som belønning får man gjerne et kraftig våpen som tilhører den prinsen. Det er også forholdvis en ”Daedra” som viser deg veien igjennom hovedplottet også, så disse gudene har mye makt i Tamriel. Leveldesignerne har gjort en god jobb med å lage vakre fantasifulle byer med innbyggere som vandrer rundt og danner en illusjon om at man er i en annen verden. Alle har noe å si, enten om det er en generell kommentar om hvor lite de liker å se deg i bare trusa eller om de trenger din hjelp. Fiendligheter tålereres ikke i storbyene, vaktene står klar dersom du skal prøve deg på noen ulumskheter, men dersom du har litt erfaring er det ikke noe som står imellom deg og en utryddet by.

Morrowind banet veien for resten av serien og standarden ble satt for åpen sandkasse rollespill. Ferdighetssystemet var kanskje ikke det beste, og flere ferdigheter føltes ubrukelige(Athletics?) men det var en start, en start på noe som i dag kan tolkes som et av årets største spillutgivelser når det omsider kommer. De to ekspansjonspakkene, Tribunal og Bloodmoon ble også godt mottatt, men man fikk ikke servert annet enn nye oppdrag, våpen, trylleformler og rustninger. Glemte visstnok varulver, for ja i Bloodmoon kunne man bli nettopp dette, i tillegg til at man skulle hjelpe en nystartet gruvekoloni å fastsette seg på den ubarmhjertige øya Solstheim. Denne øya er for så vidt også tilgjengelig i den nye DLCen til Skyrim ”Dragonborn” og jeg finner stadig liknende trekk mellom Morrowind og den nye DLC’en, elsk!

Vi har fått gleden av å spille 2 spill i serien etter Morrowind, med tilhørende ekspansjonspakker. Bethesda Softworks setter alltid standarden hver gang, og det nylige i serien, Skyrim var intet unntak. Det er nok et par år til neste gang vi får se et nytt spill av denne sorten, men med et mylder av hjemmelagde modifikasjoner og Bethesda’s evne til å pumpe ut nytt materiale (som gjerne kunne kommet oftere) kan man nok si at denne serien har en lang levetid etter å ha blitt sluppet til massene. Vi gleder oss til neste spill i serien!

morrowind4

Se flere klipp fra andre aktuelle spill i vår YouTube kanal

Bildegalleri:

Eventyr, Fantasi, Online, Rollespill PC, Spillomtale, Utvalgte

Leave a Reply